Lear, dikt, tekst - Midgard hmmeside

Title
Gå til innhold

Lear, dikt, tekst

Mer om:
Så lugomt å kjenne
herr Lear

Så lugomt å kjenne herr Lear,
som skriver slikt fnitter og fnokk!
Folk flest liker dårlig hans flir,
men et par syns han er lugom nok.

Hans hode er klart og omhyggelig,
hans nese forbausende tykk.
Hans ansikt er temmelig styggelig,
hans skjegg likner mest en parykk.

Han har minst fire øyne og ører,
åtte fingre, tolv tomler og tær.
Som ung var han slik en man hører,
men nå er det mest stum han er.

Han bor i en prydelig stue,
helt omgitt av bøker og plysj,
tar gjerne et glass edel drue,
og to, takk, men fire? Nei, fysj.

Han er snodig og snill og en smule rund.
Han er svært ofte glad i sin katt.
(Nå ja—egentlig praktisk talt kulerund.)
Han går alltid med drombelig hatt.

Når han vandrer i regnfrakk og hatt,
stimler ungene etter i tog:
«Se den mannen som går i sin natt-
skjorte, sett et sånt sprøtt gammalt skrog!»

Snart snufser han sorg som en dille,
snart kvekker han fryd som en frosk,
for sorg lar seg heldigvis stille
med vafler fra nærmeste kiosk.

Sin spansk kan han bedre enn somme.
Sine vers har han satt på papir.
Til hans vandring på jorden er omme,
så lugomt å kjenne herr Lear!

Ugla og Pussikatt

Ugla og Pussikatt dro til sjøs
i en nydelig grettengrønn pram
med sild og poteter
og flust av moneter
og en banjo med monogram.
Og Uglefar så
mot de stjerner små
og plinget og sang så her:
«Å, blussende Puss!
Få en suss—helleduss,
for en nusselig Pussi du er!
 Du er
 så kjær!
For en susselig Pussi du er!»

Pussi sa til sin uglekar: «Framifrå fuglefar,
skjønn er din pling-plong og sang!
Nok av å vifte—
fort, la oss bli gifte!
Få en ring mjau en eneste gang!»
Så seilte de bort
(og det året gikk fort)
dit bong-trær gror tett omkring.
En trøffelgris traff de
som nøffet dem saftig,
og i trøffelnøfftrynet, i sving,
 hang en ting—
 en ring!
I nøfftrynet svingte en ring!

«Å, Nøff, er en skilling en passe bestilling
for ringen din?» «Jaff, jøff og jau.»
Og vips—bryllupsmiddag,
så straks de var vidd av
kalkunen på nærmeste haug.
Sin smaus lot de smake,
og så åt de kake
med drombelig skje til dessert.
Og hand i hand
på en sand-øde strand
gikk dansen i fullmånens skjær.
 «Vær nær!»
 «Vær her!»
Og de danset i fullmånens skjær.
www.midgard.no * epost forlag@midgard.no * tlf 9098 0275
Tilbake til innholdet